Den globale COVID-19 pandemien har preget hele verden helt siden tidlig 2020, og Norge har selvfølgelig heller ikke vært forskånet fra både individuelle og samfunnsmessige effekter. Det er vanskelig å sammenligne denne pandemien med noen tidligere kriser, og derfor har det også vært en god del usikkerhet rundt tiltak. I Norge er tiltroen til helsemyndighetene heldigvis høy, noe som har gjort arbeidet med pandemien noe enklere. Det tåler å gjentas at det er ekstremt viktig å innhente informasjon om sykdommen, vaksinasjon og andre temaer fra offisielle kilder.
Norge – et lite land i en global pandemi
Det er viktig å huske på at Norge er et svært lite land i global målestokk, og det har også vært tilfelle under den globale pandemien. Det har selvfølgelig vært mulig for Norge å legge noen egne føringer når det gjelder for eksempel begrensninger innenlands, men samtidig er Norge helt avhengig av omverden i forbindelse med for eksempel vaksiner, reiseregler og handel.
Det er likevel naturlig å sammenligne Norge med naboland som Sverige og Danmark, som på tilsvarende måte er relativt små land.
Norge mellom Sverige og Danmark
Det er umulig å sammenligne alle aspekter ved håndteringen av COVID-19 i ulike land, og det er særlig vanskelig når pandemien er langt fra over. Samtidig er det naturlig at mange sammenligner de mer synlige tiltakene i land som Norge, Sverige og Danmark.
Det kan se ut til at Sverige per november 2021 har valgt den mest åpne strategien så langt, samtidig som Danmark har valgt en relativt strikt strategi. Danmark har for eksempel brukt såkalte covid-bevis i relativt stor utstrekning. Norge plasserer seg et sted mellom disse to ytterpunktene, med noe som mange vil synes er en strategi som er strengere enn Sveriges, men noe mer åpen enn Danmarks.
Støtteordninger i oljelandet Norge
Norge utmerker seg selvfølgelig også i denne sammenhengen med tilnærmet ubegrenset tilgang til likviditet fra olje- og gassinntekter. Andre land har også gått inn med omfattende støttepakker, både i finansmarkedene og direkte til innbyggere. Likevel har Norge hatt en større frihet når det gjelder både støtteordninger og tiltak for å stabilisere finansmarkedene.
Disse støtteordningene har omfattet både private bedrifter, artister og kulturaktører, og selvfølgelig de som har mistet jobbene sine under pandemien. Når disse tiltakene vurderes, så er det greit å huske på at de måtte fastsettes og innføres i løpet av kort tid. Det er vanskelig å lage løsninger som treffer helt riktig under slike forutsetninger, men de fleste nordmenn er sannsynligvis greit fornøyde med myndighetens håndtering av dette aspektet ved pandemien.
Trygg håndtering av usikkerhet under pandemien
Det vil drøye mange år før COVID-19 enten er historie, eller har blitt til en like naturlig del av livet som sesonginfluensa. Det betyr også at en komplett vurdering av myndighetenes innsats vil drøye. Likevel er det viktig å huske på at de norske myndighetene har fremstått som trygge og stabile i tider av ekstrem usikkerhet. Det er for eksempel greit å huske på at det under våren 2020 ble utviklet egne nødventilatorer. De ble heldigvis aldri tatt i bruk, men det sier noe om graden av usikkerhet i løpet av pandemien.
